Rundt århundreskiftet kjøpte daværende Kristiania kommune Gjetemyrsveien 77 og 79, og betalte 10.000 kr for den 50 mål store eiendommen. I 1909 bestemte formannskapet at eiendommen kunne benyttes til skolehage for seks folkeskoler. De bevilget 1.800 kr til inngjerding av eiendommen og skolehagevirksomheten kom i gang samme sommer. I de to første årene ble hagen drevet ved hjelp av innsamlede midler fra private givere, men kommunen overtok den ordinære driften i 1911 og samlet alle skolehageprosjektene under én ledelse. I årene som fulgte opplevde skolehagen en sterk ekspansjon og det ble anlagt skolehager for alle barneskolene i byen. Lovisenbergfeltet og Ullevålfeltet som grenset opp til Geitmyra ble lagt til, men er siden gått tapt, men Geitmyra er fremdeles landets største skolehage.

Geitmyra var og er fortsatt sentrum for skolehagedriften, først i det gamle Kristiania og senere i Oslo. Skolehagene i daværende Aker kommune ble etter kommunesammenslåingen lagt under Oslo kommunale skolehagers ledelse. På sitt største omfattet virksomheten opp mot 90 skoler. Det var ansatt 1 skolehagerektor og 4 gartnere i full stilling, ca 150 lærere på deltid og sommervikarer i tillegg. Det var et budsjett på ca 3,5 mill kr og skolehagene disponerte et areal på tilsammen 250 dekar. spredt over hele byen. Fram til 1988 var skolehagen et frivillig ettermiddagstilbud til elevene. I 1989 ble budsjettet redusert til null av det daværende byrådet, og alle ble sagt opp eller omplassert. Geitmyra ble så i noen år drevet av en spesialskole. I 1993 kom det et nytt byråd, og de ønsket en renessanse for skolehagene. Det ble da bevilget kr. 400.000 som skulle dekke drift og en stilling. Siden den tid har driften ligget på omtrent samme nivå som i dag med base på Geitmyra skolehage.