Oslo 16.05.2004

 

Til: Bystyrets byutviklingskomite og bystyrets partigrupper.

Kopi: Erling Lae; Grtehe Horntvedt, Torger Ødegaard

 

 

Vi vil med dette brevet forsøke å korrigere det inntrykket av Geitmyra skolehage og utbyggingsplanene der som skapes i Grethe Horntvedts notat av 12.5.2004 til byutviklingskomiteen. Notatet framstår, på tross av sin tilsynelatende nøkterne form, som et forsvarsskrift for den planlagte boligbyggingen. Geitmyra skolehage beskrives med negative karakteristikker: ”en kile mellom bydelene”,  ”høye gjerder”, ”lukket og utilgjengelig område for de få”, ”noe ligger brakk”. Eiendoms- og byutviklingsetatens (EBY) planer derimot framstilles som en satsing på skole- og parsellhagedyrking og park for bydelene.

Geitmyra skolehage i dag

Geitmyra brukes av barn og voksne hver dag. Geitmyra er Norges eldste skolehage og et høyst levende kulturminne. Området har vært i kontinuerlig drift siden 1909 og mange av de opprinnelige bygningene brukes fortsatt. Opp i mot 100 000 Oslobarn har trådt sine barnesko her. Det er galt at deler av området ligger brakk. Alt er i bruk i samsvar med en nøye gjennomtenkt plan. Det hender av og til at en skole eller parselldyrker ikke får stelt feltet sitt så godt som ønskelig en sesong, men slike stykker blir uansett pløyd opp igjen påfølgende høst/vår. Det er ikke snakk om brakklegging. Geitmyra skolehage har aldri vært og skal aldri bli noen velfrisert park. Det er en skolehage, et bondegårdsaktig område; et stykke levende kulturhistorie hvor barna opplever en annen virkelighet enn den de normalt ferdes i.

 

Skolehagen er et sted for læring i praksis og for fysisk aktivitet. Området må være inngjerdet, dels for å hindre hærverk, men først og fremst for at det skal være et trygt sted for barnehage- og skolebarn. Geitmyra skolehage er omkranset av tre sterkt trafikkerte veier. Imidlertid er området åpent for alle fra 9-16 på hverdager og av og til i helgene. På kveldene og i helgene er det et yrende liv rundt parselldyrkingen. Mange tar med seg venner og familie. Notatet fra byutviklingsbyråden sier ingenting om områdets verdi som en sjeldent vellykket flerkulturell møteplass.

 

Et av aksjonens mål er å gjøre Geitmyra enda mer åpen og tilgjengelig for allmennheten. For at det skal fungere parallelt med dyrkingsvirksomheten, krever det en viss bemanning også på kveldene. Det er bevilget midler til å utrede hvordan Geitmyra kan videreutvikles. En slik videreutvikling vil gi et mye bedre tilbud til bydelene enn å opparbeide en ”bydelspark” på de delene som ikke tenkes bygd ut og bydelene kan da beholde hele den unike grønne lungen som Geitmyra er.

Erstatningsområder

For å rettferdiggjøre boligbyggingen har EBY lokalisert 5 ”erstatningsområder”. Nærheten til skolene er et av Geitmyras mange fortrinn. Erstatningsområdene ligger alle i Nordre Aker bydel og for lang unna skolene til at de kan fungere som skolehager i praksis. Skoler og barnehager ville blitt avhengig av kollektivtransport med minst et linjeskift. Dette er kostbart og tidkrevende. I praksis ville det kunne bety dødsstøtet for en allerede sårbar skolehagevirksomhet. Også rent kvalitativt er Geitmyra bedre enn de angitte erstatningsområdene. Hvis man virkelig ønsker å satse på skolehage- og parsellhagevirksomhet, er det meningsløst å bygge ned dette området, for så å erstatte det med mindre gunstige områder langt unna bydelene.

Boligbygging og grønne lunger

Bydelene Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen er i følge Statistisk årbok for Oslo 2003 de tre tettest befolkede bydelene i Oslo. Samtidig er det også i disse bydelene  at boligproduksjonen er størst (med unntak av bydel Helsfyr Sinsen). Vi er ikke mot byfortetting, men den må gjøres på en bærekraftig måte. Det ville være svært ufornuftig å bygge i en grønn oase som Geitmyra midt i en slik historisk vekstprosess.

Hemmelighold

Nærmiljøets engasjement i forhold til utbyggingssaken har vært svært vanskelig på grunn av at EBY har unndratt hele saken fra offentlighet i årevis. EBY har sågar benektet at planer i det hele tatt foreligger. Vi mener imidlertid, med henvisning til medvirkningsretten for berørte parter, Plan- og bygningsloven, kap.3 – generelle bestemmelser, at dette strider mot loven. Vi krever at alle dokumenter i saken blir gjort offentlige, og vi vil om nødvendig få saksbehandlingen vurdert av sivilombudsmannen.

La skolehagen leve – vern Geitmyra

”La skolehagen leve – vern Geitmyra” er en aksjon opprettet av engasjerte foreldre, lærere, parselldyrkere og andre i de berørte bydelene. Se vårt nettsted www.vern-geitmyra.no for mer informasjon. Vi håper alle politiske partier vil være med på å styrke og bevare Geitmyra skolehage og oppfordrer byutviklingskomiteen og alle andre politikere til å besøke dette unike stedet i Oslo. Vi ønsker også et møte med byutviklingskomiteen så snart som mulig.

 

 

 

 

                        Vennlig hilsen aksjonen ”La skolehagen leve – vern Geitmyra”

 

 

                        v / Per Halvor Tryggeseth, Signe Kalsnes (s) og Claire Glenton (s)

 

 

For kontaktinformasjon, se http://www.vern-geitmyra.no/kontakt.html

Epost: post@vern-geitmyra.no

 

 

 

 

 

 

.